Leif Dietrichson

Leif Ragnar Dietrichson ble født i Hønefoss 1. september 1890. Faren var legen Kristian Adolph Gustav Emil Dietrichson, som døde i 1896 da Leif var seks år. Moren, Birgitte Lynum, var musikklærer. Han var nest yngst av fem søsken. Generalmajor Oluf Dietrichson var hans farbror, og han hører til grenen etter Erasmus Dietrichson.

Dietrichson gikk Sjøkrigsskolen fra 1908 til 1911 og ble torpedoffiser. Da marinens flyvevesen ble opprettet i 1915, gikk han over dit, og han ble flyger i 1916. Fra 1918 ledet han marinens flybåtstasjon i Kristiansand. I 1920 giftet han seg med Gunvor Jebsen. Sønnen Gustav ble født i 1921 og falt i 1945 som navigatør i det britiske flyvåpenet.

I 1923 møtte han Roald Amundsen og fikk permisjon for å fly på polarferdene hans. I mai 1925 startet to Dornier Wal-flybåter fra Ny-Ålesund mot Nordpolen. Etter omtrent åtte timer måtte begge lande på isen ved 87 grader nord, og den ene flybåten ble forlatt. Dietrichson og Oskar Omdal falt i en råk på vei over isen og ble reddet av Lincoln Ellsworth. De seks mennene brukte tre uker på å lage en startbane, og 15. juni kom de seg alle sammen i luften i den andre flybåten og til Svalbard. I 1926 takket Dietrichson nei til å bli med på ferden med luftskipet «Norge».

I 1928 ba Amundsen ham bli med i letingen etter Umberto Nobile og luftskipet «Italia». Den franske flybåten Latham 47 lettet fra Tromsø 18. juni. Om lag tre timer senere kom den siste radiomeldingen fra området ved Bjørnøya. Seks mennesker var om bord: Amundsen, Dietrichson og fire franskmenn. Ingen av dem ble funnet. En flottør fra flybåten ble funnet utenfor Troms på sensommeren 1928. Dietrichson var da kaptein. Ifølge Wikipedia står det en bauta til minne om ham i Søndre park i Hønefoss.